Veien min kollega Roy Arne og jeg kjører på, gjorde en skarp sving til høyre. Der sto bilen vi hadde lett etter. Jeg stanser bilen, og Roy Arne går ut. Jeg bøyer meg til siden for å hente håndjern fra hanskerommet. Da smeller det! 115 kilo sprengstoff. Roy Arne døde. Jeg overlevde, på grunn av en rekke tilfeldigheter.
Jeg har holdt mange foredrag. Og jeg har lagt merke til ulike øyeblikk når rommet forandrer seg.
Det er ikke når jeg snakker om regler eller rutiner. Det skjer når jeg forteller om ulike, ekte øyeblikk. Slik som øyeblikket i bilen, og stillheten som følger.
En som tørker vekk en tåre.
En annen som sitter helt stille.
Og flere med en klump i halsen, som man ikke ofte kjenner på
Da kjenner folk det i kroppen. Og når noe kjennes ekte, åpner vi oss. Vi begynner å tenke på vårt eget liv. Våre egne relasjoner. Vårt eget ansvar.
Det er det ekte historier gjør.
Det er ikke svakhet.
Det er gjenkjennelse.
Og gjenkjennelse åpner for endring.
En av de viktigste erfaringene jeg har tatt med meg fra 30 år i et operativt miljø, er denne: Vi er den vi er, hele tiden.
Vi tar med oss jobben hjem og det som skjer hjemme på jobb, enten vi vil det eller ikke.
Etter eksplosjonen der Roy Arne døde, skjønte jeg ikke hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde. Irritasjonen som gikk ut over de nærmeste. Skyldfølelsen, selvbebreidelsen og søvnproblemene, plaget meg.
Følelsen av ikke å ha kontroll over egne reaksjoner, skapte stor usikkerhet.
Jeg manglet kunnskap om naturlige stressreaksjoner, og visste ikke hva som var normalt. Jeg trodde det var noe feil med meg.
Da jeg noen år senere fikk kunnskap og verktøy, skjedde noe. Det ble enklere å forholde seg til alt det som hadde skjedd, og jeg klarte å vende de vonde erfaringene til noe bra, til å bli en styrke.
Disse erfaringene har jeg tatt med meg videre i livet.
De har gjort meg til en bedre leder, og en bedre kollega. Men aller viktigst: jeg ble en bedre pappa og kjæreste.
Det er derfor jeg ikke holder rene inspirasjonsforedrag. Jeg holder foredrag som handler om hvem du faktisk er, når presset øker og blikkene er rettet mot deg.
Stress er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at noe betyr noe for deg.
Forventningene i markedet til oss foredragsholdere er i endring.
Det holder ikke lenger å gå av scenen med applaus. Folk vil sitte igjen med noe de faktisk kan bruke, i hverdagen, på jobben, og ellers i livet.
Og når teknologien tar større plass, blir de menneskelige ferdighetene viktigere, ikke mindre: Kommunikasjon, relasjoner, psykisk helse på arbeidsplassen, det å se hverandre, selvivaretakelse. Hele mennesket, hele døgnet.
Dette er ikke abstrakte temaer for meg. Det er erfaringer jeg ha med meg fra eksplosjonen jeg overlevde, fra over 30 år som politi og kollegastøtte, og fra samtaler med mennesker i krise.
Og fra mitt eget liv, med de feilene jeg har gjort og den lærdommen jeg sitter igjen med.
Når jeg står foran en ledergruppe, stiller jeg gjerne dette spørsmålet:
Hva skjer med deg og folkene dine når det virkelig gjelder? Og har dere snakket om det?
For hvis vi først begynner å snakke om dette når noe har gått galt,
da er det ofte allerede for sent.
Arbeidsplasser som tør å snakke om stress, sårbarhet, ivaretakelse og behov i fredstid, tåler mer når det stormer.
Det er ikke et mykt tiltak. Det er smart ledelse.
Og de enkleste spørsmålene kan være de viktigste: «Hvordan har du det, sånn egentlig?»
Mange foredrag gir veldig god inspirasjon. Men inspirasjon uten forankring fordamper fort, allerede på veien hjem.
Det jeg ønsker å gi er noe annet: Gjenkjennelse, erfaringer, verktøy og et rom til å stoppe opp. Noe du kan ha bruk for som i ulike roller i livet.
Ikke fordi livet er enkelt, men fordi vi alle står litt stødigere når vi forstår hva som skjer med oss, og vet at vi ikke er alene om det.
Roy Arne er borte. Det kan jeg ikke gjøre noe med.
Men hvis én av dem som hører meg blir litt klokere, litt tryggere, bedre rustet i rollene sine og i møte med andre mennesker, da har det at Roy Arne mistet livet kanskje ikke vært helt forgjeves.
Når en ekte historie treffer deg, gir deg noen valg.
Du kan se noe du ikke så før. Tenke annerledes om noe du tok for gitt, eller gjøre noe du aldri rakk å gjøre.
Det er ikke alltid store grep som skal til.
Det kan være ett spørsmål du stiller på mandag morgen som du ikke hadde stilt ellers. En samtale du ikke utsetter lenger, eller en kollega du faktisk spør og lytter til.
Det er dette jeg er ute etter når jeg står på en scene. Ikke at folk skal gå hjem og føle seg inspirert i noen timer.
Men at minst én av dem gjør noe litt annerledes, på jobb, hjemme, eller i forhold til seg selv. En ny vane, ett nytt perspektiv eller en handling.
En endring eller handling som ikke hadde skjedd uten at noen fortalte ekte historier og erfaringer, og turte å dele den.
For det er sånn vi faktisk forandrer oss. Ikke bare av å høre hva vi bør gjøre. Men av å kjenne oss igjen i noen som har vært der, og kommet seg videre.
Rune Hunshamar er tidligere politileder med over 30 års erfaring fra et operativt miljø og 20 år som kollegastøtte. Han holder foredrag om ledelse, HMS og egenomsorg for ledere, medarbeidere og organisasjoner.
Er du nysgjerrig? Ta kontakt for en uforpliktende prat om hva et foredrag med Rune kan bety for din virksomhet.
Booking og forespørsel
Send en bookingforespørsel her for Rune Hunshamar
Fant du blogginnlegget inspirerende? Du kan booke Rune Hunshamar til ditt arrangement. Kontakt oss i dag for å høre mer om mulighetene.
Rune Hunshamar deler erfaring fra et langt liv i politiet om stress, ansvar og hvordan belastning over tid påvirker mennesker og arbeidsmiljø.
